Tjuven hilses velkommen

Da jeg vokste opp på syttitallet hadde vi Trond Viggo på barne-TV. Han forklarte oss i billedlige former om sex. Hos min tante hadde vi også en svensk bok for barn med grafiske illustrasjoner av det ene og det andre. Det skulle være pedagogisk den gangen – åpent og ærlig. Men jeg hadde også kammerater med pornoblader på loftet der alt fra fingre til gulrøtter ble brukt for å peke på inngangen til den kvinnelige vulva.

Jeg vet ikke helt hva som har skjedd, kanskje er det fokuset på verdens seksuelle rovdyr, de pedofile tyvene av menneskesjeler, de triste mørkemenn som lurer i buskene, som har fått alle fornuftige voksne til å kneppe igjen, men i dag kan det virke som om barns tilgang på saklig og ærlig seksualopplysning – om det er i fakta eller fiskjonsform – har blitt dårligere. Paradoksalt nok har tilbudet på seksualopplysning i form av gulrøtter og det som verre er økt tilsvarende.

Sannsynligheten for at unger får sin første seksualundervisning fra porno er derfor langt større i dag enn på syttitallet. Derfor ønsker jeg, som trebarnsfar, bøker som den Dagbladet omtaler i dag, Rune Belsviks, Tjuven, velkommen.

God skjønnlitteratur kjennetegnes ofte ved sin ærlighet. Belsvik har alltid fremstått som en dønn ærlig forfatter - morsom, sprelsk, men ærlig. Det er noe leserne hans har lært seg å sett pris på, ikke bare de voksne, men særlig barna. Det er ingen grunn til at han skal svikte leserne sine nå, selv om temaet denne gangen blandt mye annet er sex.

Løsningen på problemet med at barns seksualitet utnyttes er ikke å late som om barn ikke har seksuelle tanker og følelser overhode, og på den måten henfalle til en prippen seksualfortielse som hører tiden før syttitallet til.

Reaksjonene på boka til Belsvik har vært mange og sterke. Et mer nyansert, men likevel kritisk bilde tegnes på barne- og ungdomslitteratur. Her finner dere også lenker til flere andre reaksjoner.