Dagbladets anmelder jubler over en virkelig mørk Batmanfilm. Jeg gleder meg til å se den, for Batman kler så avgjort best sort.
Den dunkle begynnelsen
The Batman, som han ble kalt til å begynne med, dukket opp for aller første gang i nummer 27 av det legendariske tegneseriebladet Detectiv Comics, i mai 1939. Tegneren Bob Kane og manusforfatteren Bill Finger hadde kanskje en bra følelse i magen, og kanskje forsto de at de hadde begynt en ny god superheltserie som en dag kunne måle krefter med den alt superpopulære serien om en viss kappekledd mann fra Krypton. Men de var neppe så stormannsgale at de kunne se for seg hvilken voldsom skikkelse den mørkkledde superhelten uten egne superkrefter skulle komme til å bli.
Fra kultfenomen til kulturfenomen
I dag har Batman vokst langt utover rutene til DC Comics og superhelten er så langt fra en sær interesse for tegneseriegeeks som man kan komme. Han er i ferd med å seile opp blant verdens mest kjente fiksjonsfigurer. Batmandingser går unna like raskt som filmbillettene. Men at han ikke bare hører til den overfladiske delen av populærkulturen kan man tydelig lese i anmeldelsene av han siste film, The Dark Knight, av Robert Nolan, som i morgen kommer til en kino i nærheten av oss nordmenn. Dagbladet går sågar til det skritt å forskutere det mørke eposet The Dark Knight med en Oskar. Og om filmen får en Oskar hva blir det neste for kultfenomenet som er i ferd med å bli et kulturfenomen, en palme i Canes?
Kler best sort
Serien om Batman har opp gjennom historien gått gjennom like mange forvandlinger som en hel generasjon fluelarver til sammen. Den har også figurert i en hel rekke medium, som aviser, radio og tv. Men det interessante er at den i Bob Kanes strek alt fra begynnelsen var en ganske mørk og dyster kontrast til mer glorifiserte superheltserier. Og etter en del runder med både glam og humor (noen ganger ufrivillig) gjenoppsto i 1986 Batman definitivt i sin mest kledelige skikkelse, som mørkets ridder i Frank Miller's begrensede utgave: Batman: The Dark Knight Returns, Dette glimrende seriealbumet forteller om den femti år gamle Batman i det han vender tilbake fra sin pensjonstilværelse. Serien ble en umiddelbar suksess. Hovedgrunnen til at Batman gjør seg så godt når ikke bare kappen men også sinnet hans er sort, er ganske enkelt fordi Batmans alterego, Bruce Wayne, da virker mye mer troverdig. Han har når det kommer til stykket noen mindre gode barndomsopplevelser å fordøye. Som foreldreløs etter å ha sett sine foreldre bli skutt på åpen gate, bærer han på en kontrastfylt blanding av mørke tanker om hevn og et ønske om å tjene det gode. Det er derfor en utprøvd og helt riktig vridning mot det mørke Robert Nolan gjorde når han spilte inn den mesterlig dystre Batman Beginns og nå følger opp med The Dark Knight, en titel som direkte henviser til Frank Millers klassiske tegneserie.
torsdag 24. juli 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Enig batman er dystre saker. Robin er en pingle.
Hørte Batman og Robin har vært elskere siden 60-tallet. Det syns jeg ikke kom fram i filmen.
Enig der. Men kanskje de skjuler det godt...
Legg inn en kommentar