tirsdag 16. september 2008

Før og etter vanlig tidsregning

Hoveddelen av dette innlegget postet jeg egentlig som en kommentar til et innlegg på Eirik Newths forfatterblogg, der han kommenterer en artikkel i VG den 13.09.

Men så tenkte jeg at det likegodt kunne erstatte et innlegg jeg selv skrev i går som en kommentar til en dagbladartikkel om samme tema. Dette innlegget var et litt tøysete harselas over språklig relativsime, og har jeg slettet det etter å ha vært min egen redaktør, da jeg ut fra kommentarene forsto at poenget (om det var noe) slettes ikke kom fram slik jeg hadde tenkt.

Mange av de tabeller og målestokker vi omgir oss med har et eller annet historisk navn knyttet til seg som Hertz, Becquerel, Richter osv. Det spesielle med den mest vanlige tidsregningen vår er at den oppstår i en kombinasjon av måleenheten år etter den gregorianske kalenderen og en upresis angivelse av når den historiske Jesus kan ha levd. Det siste brukes som et nullpunkt for skalaen. Noe som også reflekterer et linejært tidsperspektiv.

Det er i og for seg uproblematisk å bruke begrepet etter vanlig tidsregning. Funksjonen til begrepet Kristus er likevel å gi en betegnelse til nullpunktet. Og om vi skal erstatte begrepet tidsregning med Kristus, og for eksempel si Cæsar døde i år 44 før vanlig tidsregning blir det vel egentlig like upresist, for vi begynte ikke å regne tiden på den måten i år null, det skjedde først sener ut i kristen tid.

Når vi snakker om datoer etter nullpunktet har vår tidsregning blitt så vanlig at vi ikke lenger trenger å benevne nullpunktet på skalaen. Vi sier bare år 2008 eller år 1030. Om vi skal snakke om år før null er det nødvendig å knytte det til en historisk hendelse, om vi ikke bare skal si før år null. Da duger kanskje Basus Jernet like godt som noe annet, enten du tror på ham eller ei. Historiske tidsangivelser i fra antikken er jo ofte litt upresise uansett, og vi må jo stole på den enkelte språkbrukers evne til å resonere fritt over de ord og begreper han bruker fremfor å ferdigtygge språket slik at alle uregelmessigheter, latente konflikter og historiske nyanser går tapt.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Det morsomme er at den kirkelige tidsregning ikke har noe nullpunkt! År null finnes ikke - år 1 f.Kr. blir umiddelbart fulgt av år 1 e.Kr.

Nå skal jo ikke et punkt, heller ikke på en tidsskala, ha noen utstrekning. Derfor kan du si at null-PUNKTET ligger i overgangen mellom 1 f.Kr. og 1 e.Kr. Men det gir oss ikke noe "år null", og det gjør at vanlige regneregler ikke gjelder for årstall på hver sin side av nullpunktet.

Etter internasjonal standard dato-angivelse, ISO 8601, finnes år 0. For tidspunkter før år 1 e.Kr. er det derfor avvik mellom den kirkelige tellingen og internasjonal standard.

Kronos sa...

Sant nok det gir jo nok en dimensjon til saken.